På spor etter gåten Ruruko

Oversatt av Sven Frøhlich

På spor etter gåten Ruruko
- mannen som formidlet Nahate til Higashionna Kanryo.

Tilbake på denne tiden pleide ikke mestrene i Toote (karate) å røpe noe om deres egen bakgrunn til omgivelsene. Derfor finnes det ikke idag noen direkte dokumentasjon om disse, ikke en gang om fremtredende kampkunstnere. All informasjon som man i dag har stammer fra gjenfortellinger fra mestrenes elever. Også i tilfellet med Higashionna Kanryo, som betraktes som Nahates opphavsmann, finnes det ingen nøyaktige nedtegnelser om reisen han foretok til Fuzhou, hvem han lærte kampkunst av, hva han lærte eller hvor lenge han var i lære. Ikke nok med det, eksistensen til mesteren Ruruko, som man mener var hans lærer, er også nokså uklar. Her bringer vi resultatet av undersøkelsene foretatt av Tokashiki Iken, som for å finne svar på disse spørsmålene hyppig har reist mellom Japan og Kina.

Siste del

# Sammenfatning av forutgående artikler Hvem var egentlig mannen kalt Ruruko som lært kampteknikk til Higashionna Kanryo? For å finne svar på dette dro Tokashiki Iken, president i Okinawa Gojuryu/Hakushu Karatedo Kyokai til Fujianprovinsen i Kina. Etter først å ha hatt tilbakeslag kom han til slutt på bakgrunn av undersøkelser foretatt i samarbeid med turistbyrået i Fujian til konklusjonen om at det ikke hersker noen tvil om at Ruruko er identisk med Xiechong Xiang, den ledende mesteren i wuhequan.

Wuhequan og Nahate Gojuryu

For å få vite mer om Ruruko inviterte herr Tokashiki gamle tidligere utøvere av wuhequan til et diskusjonsmøte. På dette møtet fortalte de nå rundt 80 år gamle mestrene følgende om Ruruko: “Han var lav av vekst. Som følge av hard trening var hans høyre skulder unormalt lavt nedsunket, og armene hans var harde som jern. Som følge av å ha gått hundrevis av kamper uten å ha litt nederlag var han meget beryktet, og hans berømelse gjorde at han fikk mange elever fra området rundt Fuzhou. Han hadde mange dojoer, en av dem befant seg i nærheten av Ryukyu-konsulatet. I denne dojoen trente muligens også folk fra Ryukyu. Sannsynligvis fantes det på Rurukos tid ingen andre berømte mestere i slik kampteknikk.”

På et senere tidspunkt ble følgende linjer oppdaget i en autobiografi skrevet i 1934 av en tidligere mester i wuhequan, Huangxing Xian, da bosatt i Malaysia: “Da jeg var 16 år lærte jeg under Xieruru, mesteren i wuhequan og luohanquan”. Dette kan man ta som et bevis for at Xieruru virkelig var den ledende mesteren i wuhequan.

En annen av de gamle mestrene kunne fortelle at: “Jeg har vært både i Japan og på Okinawa, og jeg synes at formen til Nahate Gojuryu er den som ligner mest på formen til vår wuhequan.” Ifølge Xierurus kampteknikk filosofi skal Sanchin være en grunnleggende teknikk, noe som også Nahate Gojuryu har til felles.

(...) Et annet fellestrekk finner vi i at det var wuhequan-formen som Higashionna Kanryo lærte under sitt opphold i Fuzhou, noe som taler for at han studerte under Xieruru. Man mener så at han skapte en egen kampteknikk basert på en fusjon av teknikken som ble praktisert på Ryukyu og wuhequan, da han vendte tilbake til Okinawa.

Det som imidlertid er av størst betydning er en uttalelse som stammer fra barnebarnet til Ruruko: “Bestefar fortalte meg at han hadde en elev fra Ryukyu.” Denne eleven fra Ryukyu var nok utvilsomt Higashionna Kanryo. Dette synes den mest naturlige og logiske slutningen man kan gjøre.

Utifra resultatene av undersøkelsene kom herr Tokashiki til den konklusjonen at Ruruko var identisk med den ledende mesteren i wuhequan Xiechong Xiang (Ruru). (...)

Gåten vedr. lengden på oppholdet i Fuzhou

(...) Ifølge en myte som lever på Okinawa skal Higashionna Kanryo ha tilbragt over 10 år i Fuzhou med å lære kampteknikk, og skal ha vendt tilbake til Okinawa i en alder av 35-36 år. En annen teori går ut på at hans Kina-opphold varte i 16 år, og at han skal ha vært nokså gammel da han vendte tilbake til Okinawa. Felles for alle disse teoriene er at de kun bygger på myter.

Ifølge familien Higashionnas familietavle skal Higashionna Nikan ha blitt født i 1882 som eldste sønn av Kanryo. Sistnevnte skal på dette tidspunktet ha vært 29 år gammel. 36 år gammel skal Higashionna Kanryo dessuten ha blitt far til hans nest yngste sønn. På denne bakgrunn synes teorien om at han var over 10 år i Fuzhou og vendte tilbake 35-36 år gammel umulig. Noen skal ha det til at Kanryou kan ha vendt tilbake 2-3 ganger i hemmelighet for å treffe sin kone, men det ville være å dra antagelsene litt langt.

På denne tiden var det nødvendig å innhente tillatelse fra kongen på Ryukyu for å dra til Kina. Denne tillatelsen ble kun gitt til handelsmenn, studenter og politikere. Selv om Kanryu muligens først og fremst dro til Fuzhou for å studere kampteknikker, oppgav han nok studier som formålet i søknaden om reisetillatelse. (...) I 1875, da Kanryo var 22 år gammel ble Ryukyu-konsulatet i Fuzhou nedlagt og forholdet mellom de to landene forverret seg. Derfor kan man vanskelig tenke seg at han flerfoldige ganger kan ha reist mellom Ryukyu og Fuzhou.

(...) Dessuten finnes det nedtegnelser som forteller at en fra Yoshimura-slekten i 1889 - altså da Kanryo var rundt 36 år gammel - lærte seg Pechurin med basis i Sanchin hos Kanryo. Dermed må altså Kanryo i en alder 36 år gammel ha vært kommet tilbake fra Fuzhou og instruerte elever i denne kampteknikken.

3-års teorien

Herr Tokashiki og de andre hos Gojuryu/Hakushu mener at Kanryo må ha oppholdt seg 3 år i Fuzhou. De mener å ha tilgang til mange vitneutsagn som underbygger denne teorien. Barnebarnet til Kanryo hevder at Kanryo var 3 år i Fuzhou, og at han lærte Toote samtidig med at han arbeidet som produksjonsarbeider. (Anm.: Det henvises videre til flere slike utsagn som går ut på at Kanryo var 3 år i Fuzhou.)

(...) Selvfølgelig bygger alle disse utsagnene bare på muntlig formidling, men hos Gojuryu/ Hakushu har man også greid å komme over viktig dokumentasjon som underbygger 3-års teorien. Dette er en opptegnelse over passasjerer som den 18. september 1877 forlot Ryukyu-konsulatet og gikk ombord i et skip for å seile tilbake til Okinawa. Her framgår at en person kalt Kanryo var blant disse. Dermed synes det klart at Kanryo kom tilbake fra Fuzhou i 1877, i en alder av 24 år. På denne bakgrunn lar det seg vanskelig tenke at Kanryo oppholdt seg over 10 år i Kina, og 3-års teorien til Gojuryu/Hakushu synes derimot enda mer sannsynlig.

En gigant i karateverdenen

Takket være herr Tokashiki og andre i Gojuryu/Hakushu sine nitidige undersøkelser, har man nå endelig fått klarhet i bakgrunnen til Higashionna Kanryo, den viktigste nøkkelpersonen i karateverdenen.

Født inn i en lavkaste samurai-familie trente han fra tidlig alder av kampkunst, samtidig med at han hjalp faren i sitt arbeide. Faren var skipper på et yanbaru-fartøy, og Kanryo dro også til havs sammen med faren, og bidro dermed til familiens levebrød. Yanbaru-fartøyene var handelsfartøy som fraktet daglige forbruksvarer innkjøpt i Naha til Yanbaru-området på den nordlige siden av hovedøya Okinawa og til øyer utenfor. Oppvoksende i dette miljøet kom Kanryo i kontakt med studenter som hadde vært i Fujou og tilegnet seg vitenskap, og Kanryo kom derfor til å føle en sterk dragning mot det kinesiske fastlandet.

Så dro altså Kanryo med store ambisjoner til Fuzhou for å lære kampkunstteknikker. Der banket han på porten hos den berømte kampkunstmesteren Ruruko alias Xiechong Xiang (Ruru), og kom etter intens trening til å tilegne seg wuhequan – den berømte kampsporten fra Fujian-provinsen – samtidig med at han på dagtid arbeidet med produksjon av bambusartikler. De rundt 3 årene Kanryo tilbragte i kampkunstlære i Fuzhou, var kanskje den mest innholdsrike perioden i hans 62 år lange liv.

Da han 24 år gammel vendte tilbake til Okinawa, begynte han på nytt som levebrød å arbeide som mannskap på yanbaru-fartøy, men snart spredde hans rykte som kampkunstmester seg over hele Okinawa, og mange personer ba innstendig om å få bli tatt opp i lære. Kanryo kom dermed til å virke som lærer i sin kampkunst. Den kampkunsten han lærte sine elever var en helt ny kampteknikk, som han selv hadde skapt ved å forene kampteknikken Te (“Tii”) – som han hadde lært på Okinawa – med wuhequan.

Også etter Kanryos død ble denne kampteknikken videreført av hans ypperlige elever, og inn i
det nye århundret spredde denne kampkunsten seg som “Karate” over hele Japan, og i dag er kampkunsten kjent under dette navnet rundt om i hele verden.

Higashionna Kanryo er giganten i karateverdenen, selv om han ofte ikke direkte omtales som det. Var det ikke for han hadde nok neppe den utbredelsen karate nå har fått funnet sted. Og hadde ikke møtet mellom Higashionna Kanryo og Ruruko funnet sted i Fuzhou, hadde vi ikke hatt dagens form for karate. (...)