Elvis begynte å trene karate mens han avtjente verneplikten i Tyskland i 1958. Her trente han Shotokan karate med den tyske karatepioneren Jurgen Seydel.  Seydel regnes av mange som den tyske karatens far. Sammen med Seydel reiste Elvis på en rekke utflukter til Paris for å trene intensivt med japaneren Tetsuji Murakami (1927 - 1987). Murakami var en av de første som underviste karate i Europa. 

Bildet viser Elvis på besøk i Paris hos Murakami.

Våren 1960 reiste Elvis tilbake til USA og sin hjemby Memphis. Her fortsatte Elvis å trene karate men hadde problemer med å finne en verdig instruktør. Spesielt var det problematisk å finne en instruktør som kunne gradere Elvis uten at det kom beskyldninger om at han hadde fått en kjapp gradering pga sin stjernestatus. Løsningen ble den amerikanske karatepioneren og nærkampinstruktøren i Green Beret, Henry Slomanski.

Slomanski var opprinnelig fra New Jersey, men hans far arbeidet i forsvaret slik at familien flyttet med etter hvert som faren ble beordret til nye tjenestesteder. Familien bodde på Hawaii mens japanerne angrep Pearl Harbor og Hank, som gutten ble kalt, mistet begge foreldrene i angrepet.

Hank vervet seg som 18-åring og stod i tjenesten frem til han sluttet i forsvaret i 1966. Da hadde han tjent i 20 år som Green Beret og Army Ranger og var i en lang periode aktiv i kamp som combat sergeant major i en fallskjermenhet.

Under Koreakrigen ble han dekorert med en Silver Star, en Bronze Star og tre Purple Heart for ulike heltedåder. Videre tjenestegjorde Slamanski tre omganger i Vietnamkrigen der han deltok i en lang rekke kamphandlinger og ble såret to ganger.

Henry Slomanski mottar sitt garderingsdiplom til godan fra O'Sensei. Bildet er fra familien Chitose sitt fotoalbum.

Hank var en velvokst og atletisk type som drev med ulik sport og boksing og bryting før han sluttet seg til forsvaret. Mens han var stasjonert i Kyushu tidlig på femtitallet ble han fasinert av karate og begynte å trene fanatisk. Han gjorde raskt store fremskritt og i 1956 skal han ha vunnet et stevne der mer enn 100 japanske karatekas fra hele øyriket deltok.

Hank ble fort yndlingen hos instruktøren sin som var ingen ringere en Tsuyoshi Chitose, grunnleggeren av Chito-ryu. De to utviklet et nært forhold og Hank var en hyppig og kjær gjest hos familien Chitose. Karatemessig oppnådde han store resultater og ble gradert til godan av Chitose.

O'Sensei og Henry Slomanski fotografert i bestetøyet. Vær oppmerksom på merkene de to har på jakkeslaget. Kanskje var det Hank sitt merke Elvis poserte med en del år senere? Bildet er fra familien Chitose sitt fotoalbum.

Tilbake i USA på 1960-tallet, underviste Slomanski på ulike militærbaser rundt om i sørstatene, bl a i Kentucky og i Tennessee. Her opparbeidet han seg et rykte for å være en vill hardhaus som alle fryktet. Treningene han holdt var knallharde og rettet seg mot å uskadeliggjøre motstanderen raskt og effektivt i kamp. Jeg har blitt fortalt av en kollega av ham at Slomanski måtte dimittere som følge av en episode på trening der han knuste kjeven på en kaptein med et velrettet spark.

Men tilbake til Elvis og hans behov for en egnet instruktør. De to ble kjent i forbindelse med at Hank besøkte Memphis i tjenesteformål. Etter et besøk av Elvis på Hank sin base i Kentucky med dertil deltakelse på Hank sin trening, ble Elvis godtatt som en verdig elev. Deretter trente Hank Elvis og hans folk så ofte det lot seg gjøre. Og 21. juli 1960 ble Elvis gradert til shodan. Han fikk ved anledningen utdelt et jakkemerke og et skriftelig bevis på graderingen fra Slomanski . Jakkemerket kan en se en stolt Elvis posere med på flere plateomslag. Og papirbeviset på graderingen skal Elvis ha båret med seg daglig i sin lommebok like til den dag han døde.

Elvis med merket som han fikk av Henry Slomanski på sjorten. Det samme merket poserer Elvis bl a med på omslaget av albumet "His Hand in Mine".

Kontakten mellom de to fortsatt enda en stund og 17. oktober 1963 fikk Elvis dokumentert at han var gradert til nidan i Chito-ryu. Disse graderingene skal O’Sensei ha bekreftet når han besøkte USA i 1967. Men merkelig nok finnes det ingen dokumentasjon på Elvis sine graderinger i Chito-ryu sine arkiver i Kumamoto, Japan.

Etter graderingen til nidan, fortsatte Elvis sitt engasjement i karate men med andre mer sjenerøse instruktører. Følgelig raste han lynraskt opp i gradene og flere instruktører skal ha kappet om å gi ham latterlig høye graderinger etter hvert som Elvis overøste dem med dyre gaver.

Bildet viser et lignende men nyere utgave av jakkemerket som Elvis lot seg avbilde med.

Men Henry Slomanski slo inn på andre veier. Under et hardt slag i Vietnam hadde han bedt til sin herre og gud lovet at han skulle følge Herren resten av livet hvis han kom fra det med livet i behold. Og etter dimittering i 1966 holdt Slomanski sitt løfte, han begynte å studere teologi og tok etter hvert doktorgrad i faget. Gjennom mange år tjenestegjorde han som sykehusprest frem til han døde i en alder av 71 år i Richmond, Virginia i april 2000.